Geolog Martin Venås i Statens vegvesen (Bilde: Statens vegvesen)

Avansert skredforskning i Troms

På Kattfjordeidet i Troms skal Statens vegvesen grave seg dypere ned – bokstavelig talt – for å forske mer på skred.

Statens vegvesen forbereder seg nå på en ny sesong med skredforskning langs fylkesveg 862 på Kattfjordeidet. I fjor bygde Vegvesenet ei laftahytte på én kvadratmeter, med sender på taket og fire sensorer i formasjon rundt. Hvis det går et skred fra fjellene i området, fanger disse sensorene opp skredets infralyd, altså lydbølger som er lave at mennesket ikke kan høre dem. Fra senderen på hyttetaket sendes så informasjonen videre.

Kommende vinter blir den siste av de to definerte testsesongene for det unike forskningsprosjektet på Kattfjordeidet. I disse dager gjør geolog Martin Venås i Statens vegvesen hytta – og lytteutstyret – klart for å fange opp flere og bedre signaler enn den første testsesongen.

Ekstra sensor

Martin Venås fra Statens vegvesen og Stian Langeland fra Wyssen Avalanche Control Norge graver ned en ny sensor på Kattfjordeidet.
Martin Venås fra Statens vegvesen og Stian Langeland fra Wyssen Avalanche Control Norge graver ned en ny sensor på Kattfjordeidet. Foto: Statens vegvesen

- Nå legger vi ut en femte sensor i fjellet. Ettersom lydbølgene ikke treffer sensorene samtidig, vil en ekstra sensor hjelpe oss med å anslå enda mer presist hvor skredet går. Samtidig graver vi de andre fire sensorene dypere ned. Slik reduserer vi vinden som feilkilde når vi skal tolke signalene fra sensorene, sier Venås.

Nettopp det ønsker Vegvesenet å utvikle sensorene til: Pålitelige og raske varslere av skred på tider og steder der ingen ellers ville registrert dem, for eksempel i mørket eller i uvær med dårlig sikt.

 

-Et godt testområde

- Kattfjordeidet egner seg derfor godt som testområde for dette utstyret. Fjellområdene er lett tilgjengelige, slik at det vil være enkelt å verifisere skred etter at systemet har fortalt om dem. I tillegg er det mange skredløp her, og da kan vi samle inn og sammenligne informasjon om ulike skred fra flere kanter, sier Venås.

Vegvesenet jobber nå med å gjøre informasjonen fra systemet tilgjengelig for flere, blant annet som bakgrunnsmaterialet for ekspertene som lager de viktige skredvarslene på nettstedet varsom.no. Slik vil prosjektet også komme flere til gode, for eksempel entreprenører som skal holde vegen åpen i uvær – men også skikjørere som bruker området på godværsdager.

 

Skredspesialister i nord

Sensorene på Kattfjordeidet er et av flere forskingsprosjekt som Statens vegvesen for tiden gjennomfører i Nord-Norge. Vegdirektoratet har pekt ut regionen som en av to spesialistregioner på skred, en rolle som gir Venås og hans kolleger midler og ansvar for å være Vegvesenets spisskompetanse på skred og skredsikring.

- Derfor gjennomfører vi flere forsknings- og utviklingsprosjekt der vi prøver ut og tar i bruk ny teknologi. I tillegg tester og tilpasser vi kjent teknologi under ekstreme forhold, som den nordnorske vinteren er, sier Venås.

 

Forskning foreløpig

I utlandet er infralyd brukt til å oppdage vulkanutbrudd og jordskjelv i Italia, og snøskred i Østerrike og Sveits. Etter kommende vinter skal Statens vegvesen i nord sammen med vegdirektoratet evaluere resultatene og vurdere nytte av systemet.

- Først da vil vi kunne si noe mer om dette er et system som egner seg for å sikre nordnorske vinterveger mot skred, på Kattfjordeidet eller andre steder. Foreløpig er vi et forskningsprosjekt, sier Venås.

Forsiden akkurat nå