Mens det er blitt svært vanlig å finne svensker eller øst-europeere med hammer eller malerkost rundt om på byggeplasser i Norge, er det foreløpig mere sjeldent å finne utenlandsk arbeidskraft bak spaker og ratt på anleggsmaskiner her til lands. Dermed har ikke byggekostandene på vegprosjekter og andre anleggssområder fått samme virkning av gunstig utvikling av lønnskostnadene, slik byggfagene har opplevd. Det var i fjor sommer at de nye EU-reglene om åpne grenser for arbeidstakere ble åpnet i hele Europa.
Få blant 16 000 ansatte
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer 1700 anleggsbedrifter med totalt rundt 16 000 ansatte. Adm.direktør Trond Johannessen forteller til Våre Veger at de foreløpig ikke opplever noe stort innslag av utenlandsk arbeidskraft, og at forbundet har fått få henvendelser om dette fra sine medlemmer. De av medlemsbedriftene som driver som anleggsgartnere eller med steinlegging, har imidlertid hatt noe utenlands arbeidskraft.
- Hvorfor er det slik?
- Det kreves relativt høy kompetanse i Norge når det gjelder bruk av anleggsmaskiner. De som skal kjøre anleggsmaskiner må kunne dokumentere at de har sikkerhetskurs i henhold til krav fra Arbeidstilsynet. Videre er utdannelsen i Øst-Europa (på fagarbeidernivå) dårligere enn enn tilsvarende utdannelse i Norge, forteller Johannessen.
Med utgangspunkt i ovennevnte tror MEF-direktøren ikke at utenlandsk arbeidskraft vil påvirke prisnivået for anleggsarbeidere i de nærmeste årene.
Storentreprenørene
Heller ikke hos riksentreprenørene er det store forventninger om utenlandsk arbeidskraft. Direktør for anleggsdivisjonen hos Skanska, Ola By, bekrefter at innslaget av billig, utenlandsk arbeidskraft er mindre markant i anlegg enn det er i bygg.
- Noen årsaker kan være at anlegg i større grad betjener offentlige kunder som har satt krav til at tariff er minstlønn på deres prosjekter, ref. Statens vegvesen, Hydro og Statoil (de siste må betegnes som halvoffentlige). Videre så krever mye av anleggsvirksomheten at aktørene stiller med nødvendige maskiner og utstyr. Vi ser ikke så mange polakker som har med seg egen gravemaskin.
Ola By tror imidlertid at innslaget av utenlandsk arbeidskraft kan være med på å bremse lønnsveksten, også for anleggsvirksomheten
Vil helst ha lokal arbeidskraft
- Mesta prioriterer bruk av egne ansatte innen alle typer oppdrag, ansatte som har arbeidsvilkår i henhold til lov- og avtaleverk, svarer anleggsdirektør Stein Iversen hos Mesta.
- Ved innleie legger vi vekt på å bruke lokal arbeidskraft. Mesta legger til grunn at ILO-konvensjon nr. 94 etterleves i kontraktene med underentreprenører, uavhengig av de ansattes nasjonalitet. Det er vårt inntrykk at innslaget av billig utenlandsk arbeidskraft i anleggsbransjen er meget beskjedent, uten at vi har noen god forklaring på den ulike situasjonen mellom bygg og anlegg.
- Tror du utenlandsk arbeidskraft på sikt kan påvirke prisnivået for anleggsarbeider i Norge?
- Det er det vanskelig å si noe sikkert om. Det viktigste for prisen på arbeidskraften vil være oppdragsmengden i det norske anleggsmarkedet og aktivitetsnivået i norsk økonomi generelt.
