Den 2,7 km lange Vindhellavegen ble bygget i 1843 og slynger seg oppover på høge murer. Den gamle Kongevegen er synlig utenfor traseen til vegen som går i fire 180 graders svinger. Med en stigning på hele 1:4, fikk vegen en brukstid på 30 år da den ble avløst av en veg langs Lærdalselvi gjennom Nesbergi (Bilde: Knut Strøm)
(Bilde: Knut Strøm)
(Bilde: Knut Strøm)
(Bilde: Knut Strøm)
Store Sokni bru er den ene av to bruer i Galdane. Brua er et pent skue under den vakre Sokne­fossen. Begge bruene har også fått plass i det norske bruregisteret. (Bilde: Knut Strøm)
På den ene av de fire stolpene på de to bruene i Galdane har Kongevegen fått lov til å bruke Kongens monogram. (Bilde: Knut Strøm)
Prosjektleder Jan Adriansen (til venstre) sammen med Geir Vetti, mannen som har fått sherpaene til Lærdal og som har gjort en imponerende innsats med å håndmure stein. I bakgrunnen nederste del av vegen over Vindhella. (Bilde: Sigrid Svartefoss)

Historisk sus over nyåpning av Kongevegen

Den 223 år gamle Kongevegen fra Lærdal over Filefjell framstår i ny prakt etter sju år med hardt arbeid der det tyngste er gjort med håndmakt. En stolt vegdirektør Terje Moe Gustavsen hadde æren av å klippe snora i foten til spektakulære Vindhella for å markere restaureringen av det ærverdige anlegget.

− Kongevegen over Filefjell består av i alt ti mil med vandreveg. Å sette i stand en slik lang strekning er et prosjekt som aldri blir ferdig. Veger er levende kulturminner som endrer seg hele tiden, men nå er vi kommet så langt at det var på tide med snorklipping, sier prosjektleder Jan Adriansen, Statens vegvesen, region vest. Men det skal også restaureres neste år.

 

Forfallet hadde tatt deler av vegen

År med forfall hadde gjort at naturen hadde tatt tilbake deler av Kongevegen. Men nå, etter sju års arbeid år og rundt 20 millioner kroner, er forfallet stoppet og den gamle og viktige ferdselsåren Kongevegen kan brukes igjen. Sherpaer fra Nepal har brukt 20.000 timer på å bygge opp sammenraste murer med håndmakt.
Jobben med restaureringen ble lagt ut på konkurranse to ganger, og flere entreprenører meldte sin interesse. Men det viste seg raskt at ingen andre enn sherpaene hadde kompetanse og kapasitet til å klare oppdraget.
− Å jobbe med håndtørrmuring i en liten periode eller sitte i en maskin og gjøre jobben er en ting. Her måtte alt gjøres for hånd uten bruk av moderne kjøretøy og over mange måneder i strekk, sier han.
Kongevegen gjennom Galdane, Vindhella og strekningen mellom Maristova og Kyrkjestølen hører til noen av de fineste veghistoriske kulturminner vi har. − Dette er strekninger som også ligger inne i Nasjonal verneplan, sier Adriansen.
De tre strekningene er forskjellige rent restaureringsmessig. Oppe på fjellet vokser det ikke skog, og der har de tatt seg av tette dreneringer. Mens der skoggrensa starter på vegen nedover mot Maristuen og Kyrkjestølen, er det fjernet kratt og skog. I Vindhella er det også fjernet mye vegetasjon og gjort en del større arbeid på steinmurene.
Galdane er stedet de har gjort mest arbeid.
− Dette er et av de mest frodige steder du kan finne inne i Sogn. Her vokser det godt og det er mye vann som renner ned fra dalsiden. Her var det mest skader på den gamle vegen og dette området har vært mest arbeidskrevende, sier prosjektlederen.

 

I siste liten å komme i gang

I et forprosjekt for noen år siden ble det konkludert med at forholdene var så dårlige at de ville miste vegen om 15 til 20 år dersom det ikke ble gjort tiltak. – Derfor var det i siste liten at arbeidet ble startet, sier han.
I Galdane gikk Kongevegen over to bruer. Hvordan de så ut finnes det ingen opplysninger om. Bruene som nå sto der var satt opp på 80-tallet, og de var vanlige «turbruer» slik at folk kunne komme seg tørrskodd over elvene.
− Men da det meste av Kongevegen ble bygget på slutten av 1790-tallet, ble det utarbeidet en veginstruks av generalvegmester Christopher Hammer som hadde ansvaret for Vestlandet. Det er vel det vi kan si tilsvarer en vegnormal i dag.
I denne veginstruksen som kun inneholder tekst, står det rimelig godt hvordan bruene skulle bygges. Sammen med brufolk og andre fagfolk i Vegvesenet brukte Adriansen instruksen til å få laget nye brutegninger.

 

Godkjent av Vegdirektoratet

− Bruene er nå godkjent av Veg­direktoratet og kan brukes andre steder der man ønsker å sette opp historiske bruer av samme type. Vi tror bruene er så nære det opprinnelige som det er mulig å komme med den informasjon vi har. Det er brukt riktige materialer som alfuru, og bolter har vi fått smidd oppe på handtverkssenteret på Hjerleid. Alle materialer er tjæret inn som i gamle dager, sier han.

 

Eget monogram

På hver ende av bruene er det satt opp to stolper. På den ene stolpen står navnet på brua. På den andre årstallet brua ble bygget. På tredje stolpen skulle navnet på brubyggeren stå.
– Vi endte opp med at det var Kongevegen som var byggherre, så denne stolpen har fått monogrammet til Kongevegen. På den siste stolpen står det i Hammer sin «Instrux» at Kongen sitt monogram skulle stå. Her har vi søkt og fått tillatelse av Slottet til å benytte kong Harald sitt monogram.
I Galdane ville de også rydde vekk skog slik at det kunne bli full sikt til bruene fra den gamle E16 som går på andre siden av Lærdalselvi. Men en svært sjelden lavart, som bare finnes akkurat på disse trærne og ett annet sted i verden, satte en stopper for det.
− Det er massevis av sjeldne biologiske arter i dette området, noe som både har gjort
at vi må være ekstra påpasselige under arbeidet, men samtidig setter en ekstra dimensjon til opplevelsen­­ med å gå her inne, forklarer Adriansen.

 

Egen vedlikeholdsavtale for veganlegget

Videre opp fra Galdane, i Laukebergbakken, har sherpaene gjort en stor innsats og prosjektlederen hevder resultatet er et mesterverk i tørr-muring. Muren var helt rast ut og mange mente at den ikke kunne restaureres uten maskiner. Sherpaene satte i gang likevel og fikk bygd opp muren.
– Hver gang jeg kommer til denne bakken blir jeg like imponert, sier han.
For å sikre at veganlegget ikke skal forfalle, har Statens vegvesen inngått vedlikeholdsavtaler.
− Ofte restaurerer man kulturminner, klipper snora, og så er alle fornøyd. Så kommer du tilbake etter ti år og da ser det like ille ut igjen. Det håper vi nå å unngå. Vegvesenet overfører en årlig sum til Lærdal kommune som skal sørge for vedlikehold av de tre strekningene i Nasjonal verneplan.
− De resterende delene av den ti mil lange vandrevegen har kommunene Vang og Lærdal forpliktet seg til å drifte og skjøtsle. Siden de to bruene i Galdane ligger inne i bruregistrert, inngår de i vedlikeholdet av bruene til Statens Vegvesen i området, sier Jan Adriansen.

Forsiden akkurat nå