(Bilde: Kjell Herskedal)
(Bilde: Kjell Herskedal)

Ofrer egen jobb for Atlanterhavstunnelen

Kjærleikens fergereiser - eller tunnel til evigheten

Det kan være romantisk med en fergetur en gang i blant. Men det tar tid. Og for den som reiser ofte kan det rett og slett være en belastning både for helse og pengepung.

I Møre og Romsdal er det fortsatt 36 ferge- og hurtigbåtstrekninger og enda flere ferger og hurtigbåter. De siste årene har antallet fergestrekninger blitt redusert. Bruer og tunneler har overtatt.

Både staten og publikum tjener på at fergene blir erstattet av faste samband. Publikum sparer tid og i det lange løp penger. For staten betyr bortfallet av en ferge også bortfall av årlige utgifter i millionklassen. En ny, mellomstor ferge koster rundt 150 millioner kroner. I tillegg til kapitalkostnadene subsidierer staten driften av fergene.

Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å ved å slippe å drive en ferge mellom Kristiansund og Bremsnes i 15 år er beregnet til 80 millioner kroner. Da skulle en kanskje tro at staten - ut fra ren egeninteresse - ville bidra med minst 80 millioner kroner i såkalt alternativ bruk av fergesubsidier til dette prosjektet, som har en nedbetalingstid på 25 år. Men nei, statens bidrag begrenser seg til 26 millioner kroner, eller 4 prosent av den beregnede prisen for det undersjøiske tunnelsambandet.

Dette blir pinglete, eller nesten pinlig lite, for å bruke et annet uttrykk. Dersom tunnelen ikke ble bygget, ville en fergedrift inn i evigheten påføre staten helt andre utgifter enn 80 millioner kroner. I stedet for å ta sin naturlige andel i et opplagt vinn-vinn-prosjekt, minner dette litt om holdningen til mannen som sparte seg til fant.

Atlanterhavstunnelen blir bygget uansett, først og fremst på grunn av stor lokal vilje og entusiasme. Folk på Nordmøre, med John Harry Kvalshaug i spissen, er villig til å ta sin rikelige del av regningen. Minst 445 millioner kroner - eller 70 prosent av det Atlanterhavstunnelen koster - skal betales av trafikantene selv gjennom bompenger.

Dermed skjer det samme med Atlanterhavstunnelen som med Atlanterhavsvegen på 80-tallet. Den ble bygget, men mer på tross av enn på grunn av statens innsats.



Kjell Herskedal

Kvalshaug hører til den sjeldne rasen som er villig til å jobbe for et prosjekt som utraderer egen jobb. Men for eks-ordføreren og fergeskipperen handler det om noen langt mer enn egeninteresser. Det handler om framtida til tre kommuner, Averøy, Kristiansund og Frei.

Atlanterhavstunnelen gir fergefritt samband mot Kristiansund, en enklere hverdag for Averøy kommunens pendlere, fergefri veg til flyplassen i Kristiansund og åpner helt nye muligheter for næringsutvikling og boligbygging. Atlanterhavstunnelen blir den sjette undersjøiske tunnelen i Møre og Romsdal. Anbudene for tunnelen og veianlegget på Averøy-siden kommer våren 2006, mens veganlegget i Kristiansund kommer på anbud i løpet av 2007, opplyser prosjektleder Halgeir Brudeseth i Statens vegvesen til Våre Veger.





Ikke bru

Kvalshaug har vært styreleder i Atlanterhavstunnelen AS siden 1997. Han har stått i sentrum for en intens debatt lokalt, ikke minst omkring spørsmålet bru eller tunnel. -Vi hadde fire tunneltraseer og to brualternativer å jobbe med fra starten. Egentlig ønsket vel de fleste seg en bru, men det ble for dyrt. En bru ville ha kostet 814 millioner kroner, eller 200 millioner kroner mer enn en tunnel, sier Kvalshaug.

Han medgir at det har vært noe blandede følelser rundt en undersjøisk tunnel hos folk, og det haqr vært reist krav om folkeavstemming. Alle de tre kommunene som er med i bompengeselskapet, Averøy, Kristiansund og Frei, avviste i tur og orden kravet om folkeavstemming.

Nå blir det bru, og Kvalshaug føler god støtte når valget endelig er gjort. Ikke minst har næringslivet jobbet godt for å få til en regionforbindelse som åpner muligheten for et større bo- og arbeidsmarked.





Gunstig renteavtale

Som alle andre store veganlegg i denne delen av landet har også Atlanterhavstunnelen sin spesielle historie, allerede før første spadetak er tatt. Jobben startet i 1988, året etter at Atlanterhavsvegen ble vedtatt i Stortinget. Atlanterhavsvegen ga Averøy fastlandssamband mot Eide og Molde. Atlanterhavstunnelen vil gi fastlandssamband nummer to for øykommunen mot Kristiansund og Frei.

Allerede under valgkampen i høst ble det skålet for tunnelen, med samferdselsminister Torild Skogsholm til stede sammen med andre representanter for partiene Bondevik-regjeringen var sammensatt av. Det var en champagne-skål som forpliktet. Styreleder Kvalshaug var ikke invitert, og årsaken var nok at han ikke tilhørte riktig parti.

Men så ble det regjeringsskifte, og for Senterparti-mannen Kvalshaug var det midt i blinken at Liv Signe Navarsete (Sp) ble samferdselsminister. Et hektisk arbeid ble igangsatt for å få alle formelle vedtak på plass til jul. Atlanterhavstunnelen AS hadde nemlig sikret en fast rente på 5 prosent hos Nordea Bank for 90 prosent av lånet i hele prosjektets levetid. Forutsetningen for avtalen - som framstår som stadig mer gullkantet for bompengeselskapet - var at den ble tiltrådt innen 22. desember 2005. Derfor var det hastverk med å få de formelle vedtakene på plass før denne datoen.





Anbud ut til våren

Som i mange andre, store tunnel - og bruprosjekter i denne delen av landet tar trafikantene selv en vesentlig del av regningen. Atlanterhavstunnelen er beregnet å koste 635 millioner 2005-kroner. Den er overfinansiert. Bompenger skal utgjøre opptil 520 millioner kroner (minst 445 millioner/70 prosent), kommunale tilskudd 129 millioner kroner, Møre og Romsdal fylke/riksvegmidler 35 millioner kroner, næringslivet bidrar med 7 millioner kroner og alternativ bruk av fergesubsidier 26 millioner kroner (4 prosent). Prosjektet er i tillegg sikret en betinget, statlig refusjon på 30 millioner kroner dersom trafikkutvikling og andre forutsetninger skulle svikte. Bompengeperioden blir 25 år.

-Det blir naturligvis spennende å se om anslaget holder, sier prosjektleder Halgeir Brudeseth i Statens vegvesenh region Midt til Våre Veger. Anbudet for den 5,7 kilometer lange tunnelen og fire kilometer veg på Averøy-siden lyses ut som to separate anbud våren 2006. 600 meter veg på Kristiansund-siden kommer først på anbud i 2007. Årsaken er blant annet en komplisert vegtrase med grunnerverv og riving av hus. Det skal også bygges rundkjøringer og underganger på den 600 meter lange vegstubben.

Forsiden akkurat nå