(Bilde: Ola Hesstvedt)
(Bilde: Ola Hesstvedt.)

Pengemangel i "rike Bærum"

  • Nyheter

- Vi har fulgt bestiller/utfører-konseptet i snart ti år etter omorganiseringen Bærum 96 og er en bestillerorganisasjon uten egenregi i vegvedlikeholdet. Svakheten har vært at det skjer ting som må tas hånd om straks. Ad hoc-oppgaver, for eksempel glatt veg på grunn av vannlekkasje eller et farlig slaghull, må løses med en gang. Da er det ikke tid til å beskrive oppdragene. Diskusjonene med utførende firmaer om hva som er tillegg og ikke, er borte etter at det ble tatt et grep i fjor..





Vegpatrulje

Vi fikk ideen fra Oslo og etablerte en driftspatrulje. Vi kjøper fire-fem årsverk fra kommunens bedriftsselskap Bærum Kommunale Bedrifter og har da et mannskap som tar all ”brannslukking” og som også utfører en del andre oppgaver som ikke er beskrevet, for eksempel etterkontroll av gravearbeider. Dessuten utfører patruljen en del generelt vegvedlikehold som asfaltlapping, kvisting, bortkjøring av snø, brøytestikk og gjerdeskader. Når noen har tippet et lass med søppel i en vegskråning, må det ordnes opp. Driftspatruljen klarer det meste og fungerer meget godt, sier Bøystad til Våre Veger.

Kontrakten med det kommunale selskapet omfatter også innleiet feiemaskin på timebasis til tettstedene Sandvika, Bekkestua, Stabekk og Lysaker i tillegg til søppelplukking på de samme områdene.

Bærum har vært tidlig ute med ulike omorganiseringer. På 80-tallet begynte kommunen med anbud på brøyting, asfaltering, kvisting og kantslått. Man var tidlig ute med å skille ut maskinparken, og i 1987 måtte kommunens transportavdeling gi priser på tjenestene. Etter 1996 er alle vedlikeholdsoppgaver satt ut på anbud.





- Er dette blitt billigere, slik politikerne har ment?

- Et vanskelig spørsmål. Ingen har regnet på dette, det kan derfor ikke bevises at konkurranseutsettingen totalt sett har vært en økonomisk suksess. Men budsjettet vårt er lavere, og det skyldes mest lønnsutgiftene. Alle de store kommunene – Bærum er blant de 14 største med et folketall på nesten 105.000 – har mer eller mindre tatt samme modell i bruk. sier Kurt E. Bøystad, som kan Bærums kommunale vegnett utenat selv om han er fra Vesterålen.

- Vi hadde problemer da vi startet med bestillerrollen over natten, vi var ikke dyktige nok i startfasen. Men vi har lært av våre feil og har høstet mye erfaring fra omorganiseringen av Statens vegvesen. Kurs og bruk av konsulenter til å beskrive anbud har også hjulpet. Det kommer ofte nye krav, og vi kan ikke være eksperter på alle detaljer med en så liten stab. Før ble det bare skrevet en avtale mens vi nå har en lov om offentlige anskaffelser som må følges. Kontraktørene har en sum for jobben og en frist som skal holdes selv om vi må være rimelige hvis ekstreme værforhold har skapt trøbbel.





-Systemet fungerer!

- Hva med publikum - er omorganiseringen fordelaktig for bæringene?

- Ja, jeg tror det. Systemet i dag er mer oversiktlig. Vi har et strengt regime fordi entreprenørene ikke gjør mer enn det som er kontraktsfestet. Den verdifulle vegvokterfunksjonen har vi gjeninnført i form av driftspatruljen vår, og dette setter folk pris på. Vegvokteren trengte ingen instruks. Folk kan ringe vårt sentralbord når noe har skjedd eller klage på hull i vegen. Opplysningene går videre til oss, vi er tre ingeniører pluss en avdelingsingeniør med ansvar for asfaltering. Vi sjekker opp hendelser og sender ut patruljen straks når det er noe akutt. Det skal i størst mulig grad ordnes opp øyeblikkelig eller sperres og sikres. Hvis folk melder om noe som har skjedd på en fylkesveg eller en riksveg, så sender vi beskjed videre. Systemet fungerer og kan anbefales til andre kommuner, sier Bøystad.





- Rike Bærum, sier alle. Men er det kommunale vegnettet et speilbilde av all velstanden?

- Nei, og det med rike Bærum er vel mye en myte. Standarden er middels, og vi har et asfalteringsetterslep på nesten ti millioner kroner. Det var på fire millioner da jeg begynte i denne jobben i 1993, så det blir gradvis verre, og det er trist. Mange boligveger forfaller, flere år til med venting er et dårlig svar for skattebetalere, sier Bøystad, og viser oss også en riktig dårlig strekning på hovedåren i nord inn mot Lommedalen.

- Vedlikeholdet av grøntanlegg har ikke vært utført skikkelig på flere år. I harde vintre går pengene til snø, og det går ut over sommerinnsatsen. I fjor og i tre år framover har vi fått faste midler til å asfaltere, men langt fra nok.





Kutt og forståelse

Kunsten er å finne ut hvordan vi kan redusere utgiftene i takt med reduksjoner til vegvedlikeholdet. Vi hadde 30 millioner til disposisjon i fjor, i år har vi 28. Politikerne har forståelse for at det er vanskelig å finne sparetiltak, men det følger dessverre ingen penger med denne forståelsen. Vi får gjort akkurat så mye som vi har råd til. Det ser ikke så verst ut for sommertiltak i år etter en mild vinter. Vi skal ta igjen litt av etterslepet for eksempel når det gjelder grøfting. Mange veger og fortau gror til fra kantene.





- Som kontorist og bestiller er kanskje følelsen av å være vegmann mindre tydelig?

- Vi er kontorister, men ute på vegnettet så ofte vi kan. Jeg føler stadig at jeg er en vegmann. Jeg har blant annet vært i Statens vegvesen og kom til Bærum kommune i 1987. Det er i Bærum at jeg har lært meg veg.

Kurt E. Bøystad og hans kolleger har 470 kilometer kommunale veger å holde styr på, 360 kilometer er kjøreveger, resten for gående og syklister. Nå møter de en ny og stor utfordring på Fornebu. Der skal det bygges boliger til mellom 12.000 og 15.000 innbyggere, det skal skapes ny infrastruktur og anlegges ca. 30 kilometer med kommunale veger på området. Foreløpig har de bare overtatt to gangveger, til sammen to kilometer, snart blir det mer.





Forsiden akkurat nå