Steibrua, Hedmark:

Steibrua, Hedmark:

Verdens lengste trespenn over Glomma

Limtrebuene strekker seg stadig lenger. Den nye Steibrua i Alvdal er ei nettverksbru med et spenn på 88 meter. Det er verdens lengste spenn på ei vegbru med bærende konstruksjon i tre.

Steibrua riksveg 3

Lengde: 88 meter
Bredde: 20 meter
Byggetid: Januar 2015–august 2016
Prosjektering:
Statens vegvesen og Plan Arkitekter
Hovedentreprenør: Implenia
Leverandør av limtrebuer:
Moelven Limtre
Kontraktsum: 89,3 millioner kroner

Steibruas oppgave er å føre riksveg 3 over Glomma. Det er ikke bare spennlengden som gjør den spesiell. Det er den første nettverksbru i landet med en bue av tre og brudekke i lettbetong. Alle tidligere bruer med buer i tre har tradisjonelle, vertikale stag og brudekke i tre.
– For å holde stagene i et nettverk stramme kreves det større vekt i brudekke enn på en bru med vertikale stag. Derfor valgte vi lettbetong i stedet for tre, sier Johannes Veie i Region øst som er prosjekteringsleder for brua.
– Kunne dere ikke øke dimensjonene i tre­dekket for å få vekten opp?
– Brua er bygd for en 200 års-flom. Hvis vi hadde økt dimensjonene, måtte vi hevet tilstøtende veger for å få tilstrekkelig klaring under brua.
– Hvorfor har dere brukt lettbetong hvis hensikten er å få vekten opp?
– Det er dyrere å bygge med lettbetong enn med vanlig betong, men dimensjonene på buene blir mindre. Økonomisk går det opp i opp, men vi får en slankere konstruksjon med lettbetong, sier Veie.

 

Nettverksbrua er konkurransedyktig

Brutypen ble valgt etter at folk fra Vegvesenet gjennomførte en mulighetsstudie i 2009 og 2010 sammen med resentanter for Sweco og Plan Arkitekter. Den førte til at det ble lagd et forprosjekt for to brutyper – ei nettverksbru og ei fagverksbru med to spenn. Ei bru med to spenn vil vanligvis være billigere, men beregningene viste at nettverksbrua var konkurransedyktig i pris.
I Nord-Østerdal er vinteren lang og vårflommen kraftig. Her er det en stor fordel å ha ei bru uten pilarer i elva som hindrer gjennomstrømming. Dessuten har brutypen som ble valgt fortau på begge sider. Fag­verksbrua som ble vurdert hadde bare fortau på den ene siden.

 

Glomma bestemte framdriften

Vannet i Glomma har ikke bare påvirket utformingen av brua, men også bestemt framdriften for byggingen. Landkarene er fundamentert på store betongsåler på sprengsteinsfyllinger. De står i god avstand fra elvebredden det meste av året – men ikke i vårflommen. Implenia, som fikk kontrakten på bygging av Steibrua i desember 2014, måtte bli ferdig med landkarene mens vannstanden var lav.
Etter at begge landkarene var støpt, var det byggestans til vårflommen var over. I juli ble arbeidet gjenopptatt.
– Implenias folk valgte byggemetode selv. De la ut fyllinger ut i Glomma fra begge sider. På disse ble det reist stillaser som brudekket ble støpt på og buen montert på. Mellom fyllingene var det en åpning på 27 meter. Over den ble det lagt fagverksbjelker som forskalingen for brudekket ble montert på, sier byggeleder Hanne Saug Lie.

 

27 meters åpning

– Hadde en åpning på 27 meter tilstrekkelig til å ta unna en stor høstflom?
– Entreprenør utførte vannlinjeberegninger basert på statistikk om vær og vannføring før man bestemte hvor stor åpning det skulle være. Om våren var åpningen for liten til å ta unna flommen, så de bærende konstruksjonene måtte være på plass og fyllingene fjernet før neste vårflom.
– Hvordan ble buene montert?
– Hver av buene kom til byggeplassen i fire elementer som ble heist til riktig posisjon med kran. Under skjøtene mellom hvert element var det montert et stillas som buene lå på til elementene var ble skrudd sammen. Ved prosjektering av brua ble det lagt vekt på at elementene ikke skulle være for lange til å transporteres med bil eller til å bli kreosotimpregnert i tankanlegg, sier hun.

Myke bjelker på gamlebrua

Gamlebrua var ei stålbjelkebru med tre spenn og brudekke av tre. Den sto ferdig i 1954. I 1993 ble tredekket erstattet av gitterrister. Det var ingen heldig løsning. Stålbjelkene som bærer brudekket, var for myke og bøyde seg ved stor belastning, og betongen i landkar og pilarer holdt ikke mål.
Myke bjelker og dårlig betong gjorde at gitterristene stadig måtte skiftes ut. Vegvesenet løste problemet en gang for alle med å bygge en ny bru.
Den nye brua ligger i traséen til den gamle. I anleggstiden ble trafikken på riksveg 3 ført over på en interimsbru. Den er nå revet. Den nye Steibrua ble tatt i bruk i juni. Anlegget blir fulført i disse dager, men fordi brua har vært brukt så lange, velger Vegvesenet å ikke ha noen markering av fullføringen.

Forsiden akkurat nå